Et fremtidsrettet, nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv
Næringslivet i Norge møter en sterk internasjonal konkurranse. For å møte denne konkurransen må vi være best på kunnskap og
kompetanse. Norsk næringsliv skal være fremtidsrettet og bidra til å utvikle teknologi til det beste for miljø og klima. Det
er vesentlig at vi i Norge bruker det som er våre naturgitte fordeler og videreutvikler oss der vi alt har spesielle forutsetninger
for å være gode, som energi og miljø.
Etter at Norge i flere år hadde vært inne i en svært gunstig økonomisk utvikling med rekordstor sysselsetning og rekordlav
ledighet ble vi i 2008 rammet av den internasjonale finanskrisen. I løpet av noen måneder ble utsiktene for verdensøkonomien
og norsk økonomi betydelig dårligere. Norge har en liten og åpen økonomi med stor eksport, og blir dermed sterkt rammet av
krisen. På den annen side har vi også et godt utgangspunkt til å håndtere denne globale utfordringen.
Satsing på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling er derfor helt sentralt i regjeringens næringspolitikk.
Vi i FLT er tilhenger av næringsrettet brukerstyrt FoU innen utvalgte områder som miljø- og energi, maritim/offshore, olje/gass
og industri. Norsk Forskningsråd bør prioritere større satsinger innenfor disse områdene, ikke spre midlene for mye utover.
Det er viktig å spesialisere seg slik at vi i Norge kan bli best på disse områdene.
Norske bedrifter vinner kontrakter som en følge av høy kvalitet, innovative og høyteknologiske løsninger. Det er derfor et
behov for mer forpliktende samarbeid mellom bedrifter og utdannings- forskningsinstitusjoner for å utvikle utdanningen på
alle nivå i tråd med næringslivets fremtidige behov. Livslang læring, der arbeidsplassen og utdanningsinstitusjonene utfyller
hverandre som læringsarena er veien å gå.
FLT mener bevilgninger og ambisjoner til FOU må økes. Det må gjennomføres flere forsknings- og utviklingsprogrammer i samspill
mellom forskning, universitet/høyskoler og næringsliv der vi i Norge har utviklingspotensial. Det må satses betydelig på klima-
og miljørettet forskning og utvikling av viktig miljøteknologi.
Omstillingsevne er et konkurransefortrinn, og de offentlige rammebetingelsene må tilføres bedriftenes behov. Et langsiktig
og profesjonelt statlig eierskap hører inn under dette. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.
Særlig viktig er dette i forhold til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster. FLT støtter opp om den norske modellen
der staten er inne i selskaper som for eksempel Statoil, Hydro og Telenor, og heleide selskaper som Statskraft, Statsnett
og Statskog. Men statlig eierskap er også krevende. Et viktig grep, som har vært en signaleffekt i samfunnet, er at staten
har klare retningslinjer for lønn og opsjoner i virksomheter der staten er inne på eiersiden. Slike retningslinjer er FLT
en sterk tilhenger av.
Norge er en stor energinasjon og er i dag den sjette største vannkraftprodusenten i verden. Likevel utgjør produksjonen fra våre olje- og gassressurser hele 18 ganger energimengden fra vannkraftproduksjonen. Det meste av dette går til eksport til Europa. Produksjonen fra eksisterende felt på norsk sokkel er fallende. Mye kan oppnås på norsk sokkel gjennom tiltak for økt utvinning på eksisterende felt. Men erfaringen tilsier at det først og fremst er gjennom åpning av nye områder for leting at verdiskapning, aktivitet og teknologiutvikling akselererer. Skal videreutviklingen av norsk sokkel skje mens næringen fremdeles har internasjonale ledende petroleumskompetanse og teknologi, må beslutningen om nytt areal tas tidlig i denne stortingsperioden. FLT er tilhenger av økt kraftproduksjon, innenfor rammen av Norges klimapolitiske forpliktelser. Vi er for å sette i gang med konsekvensutredninger med sikte på olje- og gassproduksjon i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak. De store mulighetene som ligger for aktivitetsvekst som følge av olje- og gassressursene i nord må utnyttes.
I 2007 ble det anslått at om lag 85.000 årsverk arbeidet med spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten. Norsk leverandørindustri er ledende på flere områder, som design og konstruksjon av installasjoner, seismikk, boring, undervannsanlegg og flytende produksjon. Når Statoil sikrer seg varer og tjenester vil det meste tilfalle leverandører med adresse i Norge.
Det må legges press på Statoil til å velge norske leverandører. Det sier seg selv at en slik etterspørsel skaper betydelige ringvirkninger og aktivitet innenfor en rekke områder som er direkte og indirekte knyttet opp mot selve olje- og gassvirksomheten. Leverandørnæringen eksporterer for opp mot 100 milliarder kroner per år. Dette gjør de til den nest største eksportnæringen i Norge etter olje- og gass. FLT mener at leteaktiviteten på norsk sokkel må økes og vi må styrke utviklingen av ny teknologi slik at vi kan få mer olje og gass ut av hvert felt. Produksjon og industriell foredling av naturgass må ses mer integrert enn tidligere. Det betyr at ny infrastruktur for eksport må ses i sammenheng med mulige industrielle gassavtak på ilandføringssteder.
I 2008 var det 298.000 sysselsatte i industrien. Dette kan deles inn i næringer som produserer industrielle råvarer som treforedling,
oljeraffinering, kjemiske råvarer, kjemisk og mineralsk industri og metallindustrien. Dette stod for 31 prosent av norsk industriproduksjon,
verkstedsindustrien utgjorde 24 prosent og skip og plattformer 14 prosent av industriproduksjonen. De resterende omfatter
nærings- og nytelse middel, trelast- og trevare, forlag og grafisk og møbel- og gjenvinningsindustri.
Industriproduksjon har vært og er en viktig forutsetning for at Norge kan være ledende innen nyskapning og innovasjon. Norge
har gode forutsetninger for høyteknologisk industri. Kraftintensiv industri har blitt utviklet på grunn av god tilgang til
miljøvennlig energi. Næringen har vært verdensledende innen energieffektiv produksjon. FLT vil at kraftintensiv produksjon
skal sikres tilstrekkelig kraft, forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser og langsiktige kraftavtaler. Dette bør være
på minst 30 år. Utslipp fra kraftintensiv industri skal fortsatt reguleres etter samme system som tilsvarende industri i Europa.
Det er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle den kraftforedlende industrien at bedriftene gis tilgang på kraft til
langsiktige vilkår til konkurransedyktige priser.
Norge skal være foregangslandet innen miljøteknologi. Her har vi en gylden mulighet både for klimaet, men også for norsk næringsliv.
Satsing på utvikling av CO2-håndtering og fornybar energi er viktig.
Utbyggingen av infrastrukturen har ikke vært god nok i Norge. Veibyggingen i Norge er mangelfull og det vil ta lang tid før
vi er oppe på europeisk standard på vei. Det samme gjelder jernbane. Norsk topografi med spredt bosetting og næringsstruktur
medfører for mange lange avstander til markedene, som igjen øker behovene for et velfungerende og godt transportnett. Dette
er grunnen til at næringslivets transportkostnader er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU-landene, og et uttrykk for
at samferdselsstrukturen betyr mye for konkurranseevne. FLT mener en må følge opp Nasjonal transportplan i de årlige statsbudsjettene.
Stamveinettet må gis høyeste prioritet, spesielt med hensyn til trafikksikkerheten og næringslivets konkurranseevne. En må
forsere trafikksikre utbyggingsprosjekter som gir store miljømessige gevinster og reduserer ulykker.
